URETTFERDIG BEHANDLET

DETTE BLIR ET LANGT INNLEGG OM FLELSER OG DRITT, DU ER ADVART

For noen uker siden skrev jeg blogginnlegget DAMN LIFE! Du br kanskje lese det innlegget fr du leser dette, snn at du forsr mer hva jeg n skal fortelle om..

Jeg har ikke kommet inn p Oslo By Steinerskole allikevel. Kort fortalt: Frst fikk jeg et brev om at jeg ikke hadde kommet inn p skolen, deretter fikk jeg vite at jeg hadde kommet inn alikevel. N har jeg ftt vite at det er uklart om jeg kommer inn...

Det lille marerittet jeg hadde for noen uker siden har nok planer om fortsette litt til. Jeg har fritak i fag - gym, hndarbeid, slyd og musikk. Dette er fag som det rett og slett ikke er mulig at jeg gjennomfrer. Iflge privatskoleloven m man ha over halvparten av fagene for komme inn p en privatskole, noe jeg ikke har. Jeg har gyldig legeerklring, og har dermed krav p fritak i fag jeg ikke kan gjennomfre. Det srer meg tenke p at min posisjon i samfunnet ikke str like sterkt som hos en frisk femtenring med normal skolegang. (Privatskoleloven er ikke er lik den offentlige skoleloven, noe som tilsvarer at jeg hadde kommet inn p en offentlig skole). 

Selv om jeg har jobbet hardt og oppndd hye karakterer, virker det som det ikke teller. Det betyr jo at vi som er syke faktisk ikke har de samme rettigheter til skolegang som de friske elevene. Hadde jeg vrt frisk, hadde mitt karaktersnitt vrt hyt nok til komme inn p skolen. Jeg fler meg utrolig urettferdig behandlet og dette gjr meg s frustrert. Jeg fler meg misforsttt og diskriminert.  


 

EN AV DE DAGENE..

Heisann, idag har jeg rett og slett hatt en forferdelig dag.. Men jaja, snn er det jo en gang iblandt. Jeg vknet med smerte i benet, noe som egentlig har blitt ganske vanlig for meg etter at jeg fikk borrelia. Hvordan jeg skal forklare smertene er jeg ikke sikker p, en slags pressing, varm, ekkel flelse.. I tillegg forsov jeg meg sklart, haha...

Smertene har enda ikke gtt over og jeg sitter og lurer p hvordan det kan ha seg at jeg, som ikke engang er seksten r gammel, kan ha det slik? (Dette hres sykt klisje ut sklart..) Jeg vet ikke hva smertene skyldes, og dette irriterer meg! Smertestillende hjelper ikke, ingenting hjelper.. Jeg vet at jeg overhode ikke, under noen omstendigheter, har rett til synes synd p meg selv. Jeg lurer bare p hvorfor denne energi-tappende smerten oppstr..? 

Jeg dro p skolen, tok meg sammen, smilte og lo- var den "normale" Hennie. Jeg er ikke typen som gir opp, og jeg er ikke typen som lar borreliaen ta over livet mitt- jeg kan ikke la det skje! Uansett hvor sliten jeg er gr jeg p skolen, rett og slett fordi det er mten jeg kan fle meg sterk p. Det er mten jeg kan overvinne det teite viruset som har tatt over alt annet jeg har  klamre meg fast til. Det blir til slutt latterlig hvor mye jeg setter pris p vre p skolen, hvor mye skole og venner- ja, alt du kanskje tar forgitt, betyr for meg. Jeg har virkelig lrt meg sette pris p de sm hverdagsgledene, til og med det er jeg taknemlig for :)
 

ET PERFEKT LIV..?

Sosiale medier har blitt en stor del av min hverdag og mine venners hverdag. Alle jeg kjenner har noen form for sosiale medier i hverdagen! Hvorfor er det s viktig for oss bevise for verden at vi er bra nok, at vi er populre, at vi har venner, at vi har det "perfekte" liv? 

Jeg tar ett bilde, laster det opp p nett, kanskje ubevisst over hvorfor jeg gjr det. Det laste opp bilder p nett har bare blitt en del av min hverdag, og det er helt normalt for meg laste opp et eller fler bilder enten av hva jeg spiser, hva jeg har p meg, hva jeg gjr eller hvem jeg er sammen med. Vi legger livene vre ut p nettet, hvorfor?



Hvorfor gjr vi dette? Jo, alle gjr det, det er bare snn man gjr, jeg M gjre det....   Hvorfor kan jeg ikke bare ha det gy UTEN vise det til alle jeg kjenner? Det er noe rart med dette.. Selv om jeg kanskje ikke har det s gy en dag, vil jeg alltid legge ut et bilde som viser hvor "kult" jeg (egentlig ikke) hadde det den dagen. 

Det med sosiale medier blir en slags ond sirkel. Man blir sjalu p andre personer som legger ut bilder av hva de gjr eller hvem de er sammen med... Men man er egentlig ikke noe bedre selv. Om du har 365 venner p Facebook og du ser n person har legget ut hvor kult den personen har det. Da vil det si at facebook-vennene dine m gjre n kul ting i lpet av ret for at det skal se ut som alle gjr noe kult hver dag. Skjnner du n hva sosiale medier gjr med deg?

Det jeg hadde lyst til f frem med dette innlegget, er at bildene du eventuelt ser p instagram eller facebook p ingen mte setter standaren p hvordan et "perfekt" liv er. Det er ikke et menneske som ikke sliter med noe. Det er ikke et menneske som faktisk kan innrmme  ha et perfekt liv- det finnes ikke. Ordet perfekt er oppskrytt!! Jeg sier til meg selv at jeg ikke bryr meg om hva andre tenker om meg, og at jeg er fornyd med meg selv slik som jeg er. Hvorfor bryr jeg meg da om hva andre mener om meg p sosiale medier, eller hvor mange likes jeg fr p et bilde.? Det br ikke vre slik, dette er rart.. 

 

Hva mener du om dette temaet?

SETT DEG SELV VERST P LISTA!

Da jeg ble syk, fikk ME/Borelia, mtte jeg gi opp veldig mange ting (inkludert skole). Jeg mtte lre meg si NEI. Jeg mtte lre meg gjre det som var bra for meg, uten tenke p hva andre personer mente om meg- Tro meg, jeg var verdens verste person til gjre det jeg ville. Jeg tenkte for mye p tilfredstille alle andre at jeg til slutt glemte i det hele tatt tenke p hva som var viktist for meg. Det ta hensyn til meg selv er noe av det vanskeligste jeg har lrt, og jeg er s stolt over meg selv nr jeg ser p hvor langt jeg egentlig har kommet, hvor mye jeg har lrt i s ung alder. N klarer jeg ta hensyn til meg selv, og jeg klarer lytte til hva jeg vil (hvertfall nesten ha haha)

Det vre p skolen er en ganske stor belastning for min helse. Det at jeg n har blitt spass bra form at jeg kan flge med i timen p akkurat lik linje som de andre i klassen, er jeg utrolig stolt over. Jeg vil bare si til dere at uansett hvor mrkt ting kan se ut, gr det alltid bra til slutt! Du kommer alltid til lyktes om du har troen p deg selv!



N merker jeg at jeg er utrolig takknemlig for alt jeg faktisk har lrt. Det er sant at jeg mtte gi opp mange ting da jeg ble syk- bland annet skole, venner og alt jeg syntes var gy. N som jeg har ftt tilbake en god del av det jeg mistet, ser jeg tilbake p hvor tff min hverdag var- hvor f personer som egentlig var der for meg gjennom det. Jeg skjnner egentlig ikke hvordan jeg kom meg ut av det...

Nr jeg blir frisk kommer jeg tilbake sterkere enn noen sinne- nr jeg gjr det, synes jeg synd p alle de som ikke har lrt noe av hva som egentlig er viktig her i verden!
Husk, ingenting er umulig. Det er bare noen ting som tar lenger tid enn andre ting. Alltid tenk p hva som er best for deg, sett deg selv verst p listen fr du tar hensyn til andre personer. Ha troen p deg selv, uansett hvor mrkt livet kan se ut- du kan alltid finne en vei ut om du er sterk nok til tro p at det er et lys i andre enden av tunellen.

Takk forat du tok deg tid til lese min historie! <3

NR ER DET NOK?...

Hei! Jeg vet at dette ble en ganske lang tekst, jeg trengte virkelig f skrevet dette ned :)

I det siste har jeg begynt tenke litt over hvorfor noen mennesker her i verden nsker gjre andre personer vondt.. Jeg kan virkelig ikke forst meg p personer som vil mobbe, eller p noen mte, skade andre personer psykisk eller fysisk. Dere har kanskje ftt med dere denne saken som gr rundt p nyhetene n om en jente som dde p nyttrsaften? Nr har en person som mobber gtt for langt? Nr er det nok?



Jeg har aldri vrt utsatt for mobbing, men jeg har vrt offer for det grue seg til komme til skolen. For en liten stund tilbake (da jeg var myyye sykere enn det jeg er n) kunne jeg vre borte fra skolen i flere uker. Da jeg da skulle tilbake til skolen igjen ble det vanskelig for meg komme tilbake. Jeg fikk oppleve en type angst, og det var helt forferdelig. Riktig nok var det jeg flte bare i hodet mitt, men jeg kan tenke meg at en person som blir utsatt for mobbing fler det samme.

Om en person gruer seg til dra p skolen, om en person fler seg utrygg, om en person skader seg selv p grunn av det duhar gjort- har du da ndd mlene dine?

Trr du si din mening hvis du ser en person som blir mobbet?

Les mer i arkivet August 2016 Juli 2016 Juni 2016
hits